Primstaven
- this site is under construction -
Primstaven var tidligere tiders form for kalender. Den var fram til år 1700 en juliansk kalender med skårne merker for kirkens festdager og helgener. Primstaven har en vinterside 14. oktober til 13. april og og en sommerside 14. april til 13. oktober. Etter reformasjonen i 1536 falt mange av helgendagene bort og ble erstattet med tegn og symbol for de ulike årstidene. De ble brukt til spåing av været. Dette førte til at primstaven hadde forskjellig utforming rundt om i landet.
11. januar - Brettemesse
Andre navn var Britemesse og Brokismess. Noen steder ble dagen kalt Brykkemesse, og det er tydet til at noe skulle brekkes i stykker. Juleølet var nå drukket opp, og var det noe igjen, drakk de på Vestlandet «snipprus» på det. Noen steder brygget de på nytt til denne dagen og innbød til gjestebud, de kalte det «pompegilde».
22. februar - Persok
Persok eller Petersmesse, er på primstaven merket med en nøkkel, bokstaven «P» eller en sten. Den kaltes også Per varmestein, fordi man mente at på denne dagen kastet St. Peter glødende varme stener i vannet så isen kunne begynne å smelte og våren kunne begynne. Et annet navn på dagen var Peder stol, til minne om at apostelen Peter ble satt på biskopstolen i Antiokia og senere på pavestolen i Roma.
24. februar - Mattismesse
Mattias ble minnet i den gamle kalenderen 24. februar (Mattismesse), den dagen er også avmerket på den norske primstaven.
3. mai - Vårkorsmesse / Korsets gjenfinning / Inventio Sanctae Crucis
I norsk folketradisjon var primstavmerket for Vårkorsmesse et stort kors. I enkelte deler av landet begynte man å så eller å klippe sauene denne dagen. Alle gjerder og grinder skulle være istandsatt mens man ventet på at buskapen kunne slippes ut på beite. Dikterpresten Petter Dass forteller at fiskerne i Nordland pleide å sette kursen sørover til Bergen med tørrfisk og klippfisk nettopp ved Korsmesse.
8. juli - Kjell fut
I gamle svenske og danske kalendere ble 8. juli kalt «Kjell fut» etter Kilian. «Kield Fuut og Sanct Knud / driffuer Bonden med Ljaaen ud».
3. august - Olavsmesse / Vesle Olsok / Olsok siare / Translatio Olavi
Hellig Olavs skrinlegging ble feiret fem dager etter Olsok. Minnedagen er også avmerket på den norske primstaven. Primstavmerket er en øks, men ofte litt mindre enn for Olsok.
10. august - St. Lars
12. september - Fingergullsmesse / Susceptio sanguinis Domini
På Østlandet kunne man på denne tiden vente nattefrost enkelte steder. Nordpå ble dette regnet som en god dag for klipping av sauene, og der ble dagen kalt saueklipperdagen. Primstavmerket er en sol, men tegnet finnes ikke på alle primstaver.
29. august - Johannes halshogg
Dagen er avmerket på den norske primstaven, gjerne i form av et sverd.
14. september - Høstkorsmesse / Korsets opphøyelse / Exaltatio crucis
Primstavmerket for høstkorsmesse var et kors. På denne tiden av året skulle kornet være i hus, alt høstarbeid være ferdig og alle grinder tas bort. Enkelte steder var dagen siste bufardag, da man lukket setrene for vinteren og tok buskapen hjem fra sommerbeite. Dagen markerte at høsten begynte for alvor.
----------
http://vivest.no/januar.html
https://www.odelsarven.com/single-post/2017/05/02/primstaven-hva-den-egentlig-er-og-hva-den-forteller
https://www.kirkehistorie.no/
https://museainordosterdalen.no/primstaven
https://no.wikipedia.org/wiki/Primstav
https://trolliord.webs.com/primstaven.htm